Musikkomtaler

Volbeat for dummies

the sound

«Elvis Metal»-bandet Volbeat ble grunnlagt i København i oktober 2001, og tok navn etter det nest siste albumet til vokalist og frontmann Michael Poulsens gamle band, Dominus. Deres første utgivelse, i 2003, var en selvtitulert EP, som i tillegg til et par tidlige versjoner av låter som senere kom på plate, inneholdt de stilmessig milde sangene «Ghosts Of War», «Misery – Company», «The Guest», «Until The Light Came», «When Words Taste Of Lies» og «Where To».

Året etter kom demoen «Beat the Meat», før den første fullengderen – «The Strength/The Sound/The Songs» – så dagens lys i 2005. Albumet, som vant prisen for beste debutalbum på Danish Metal Awards, er hardtslående og ikke på noen måte for sarte sjeler. Spesielt «Alienized» og «Rebel Monster» er blytunge. Et par av sangene er bygget rundt karakteren Lucy Ness, en 16 år gammel jente som har rømt fra sin dysfunksjonelle familie, og hennes eldre kjæreste, narkomane Danny.

«Pool of Booze, Booze, Booza» ble benyttet i en dansk snowboardfilm. Og det må selvsagt nevnes at Elvis Presley-hyllesten «Caroline #1″ morsomt nok har en tekst som nesten utelukkende er laget av titler på Elvislåter! «The Strength/The Sound/The Songs» inneholder også en cover av Dusty Springfields «I Only Wanna Be With You».

Andrealbumet til Poulsen og hans menn, «Rock the Rebel/Metal the Devil» (2007) ble første metalalbum noensinne til å gå til topps på den danske hitlisten. Dette albumet er noe rundere i kantene stilmessig enn det første, dog fremdeles med et visst ballegrep om lytterne. Johan Olsen fra Magtens Korridorer synger de danske partiene på hit’en «The Garden’s Tale», som sammen med den åpenbare Johnny Cash-hyllesten «Sad Man’s Tongue» er platas mest allsangvennlige spor. Flotte og balladepregede «Soulweeper #2″ viser en litt annen side av danskene.

På dette albumet får vi også høre mer om Ness-familien (kan familienavnet forøvrig være et lite nikk i retning Mike Ness fra Poulsen-idolene Social Distortion?), i dette tilfellet Lucys foreldre, i «Mr. and Mrs. Ness» – en heller blodig liten trall…

Etter denne utgivelsen skiftet bandet gitarist fra Franz Gottschalk til Thomas Bredahl, førstnevnte forlot visstnok bandet grunnet musikalske uoverensstemmelser.

Danskenes tredje fullengder «Guitar Gangsters & Cadillac Blood» (2008) markerte et slags stilskifte, bandet ble merkbart mer eksperimentelt og «soft» enn tidligere, i tillegg til at platen mer eller mindre har en gjennomgående rød tråd (dog med visse unntak, deriblant «Mary Ann’s Place» – del 4 i Ness-sagaen, en låt som forøvrig har gjestevokal fra Pernille Rosendahl).

Historien sentreres rundt bandet The Guitar Gangsters, deres frontmann Mr. Cadillac Blood og disses inntreden i den fiktive amerikanske småbyen «The 10 House City», hvor de kommer i snakk med ulike folk og vi får kjennskap til forskjellige menneskeskjebner.

Vi møter blant annet en ung gutt hvis mor er forsvunnet, en krigsveteran, en pyroman stalker og en stripper. «Back to Prom» er særdeles Social Distortion-aktig. «Maybelline i Hofteholder» har unektelig en av Volbeatkatalogens artigste titler, sammen med «Hallelujah Goat». «Still Counting» har en het kandidat til rockehistoriens beste åpningslinjer.

1426279_10151892230188673_1673169841_n

«Find That Soul» har en intro som er snytt ut av nesa på Black Sabbaths «Children of the Grave». «We» er albumets partysangspor. «Wild Rover of Hell» er en særdeles dårlig skjult Metallicahyllest, både i melodi og tekst. «Light a Way» er utgivelsens rørende ballade. Og sist, men ikke minst, har man også hele to coverlåter, Jimmy Work’s «Making Believe» (gjort kjent av Kitty Wells i 1955) og selveste Hank Williams’ «I’m So Lonesome I Could Cry».

«Beyond Hell/Above Heaven» fra 2010 er en plate med mange gjestemusikere, blant annet folk fra Mercyful Fate, King Diamond og Napalm Death, i tillegg til at bokseren Mikkel Kessler bidrar med kamprop i «A Warrior’s Call», en sang som forøvrig er dedikert til nettopp ham.

Musikalsk er også denne platen sprikende hva gjelder stil – man kan snakke om sjangerblanding her i likhet med den forrige – men uten at det tipper over i uryddighet. Michael Poulsens avdøde far har på dette albumet fått en sang skrevet til seg, nemlig vakre «Fallen». Poulsens kone Lina har fått «Being 1″ og «Magic Zone» dedikert til seg – og bandet har (selvsagt) heller ikke glemt sine fans, låten som er tilegnet supporterskaren er ikke overraskende titulert «Thanks». Som seg hør og bør er også historier fra foregående plater spunnet videre på, denne gangen møter vi Mr. Cadillac Blood i «7 Shots» og «The Mirror and the Ripper». Spesialutgaven av plata inneholder forøvrig en cover av Misfits-låten med det lettere bisarre navnet «Angelfuck».

Robert Caggiano (tidligere Anthrax-gitarist) tok over for Thomas Bredahl etter «Beyond Hell/Above Heaven», og medvirket dermed på danskenes hittil siste plateutgivelse, fjorårets «Outlaw Gentlemen & Shady Ladies». Sarah Blackwood bidrar på «Lonesome Rider» og ikke ukjente King Diamond har gjestevokal på «Room 24″, på denne skiva som har ville Vesten som tema – de fleste låtene på denne utgivelsen omhandler interessant nok personer som har eksistert i virkeligheten, deriblant Pearl Hart, Lola Montez (låta om henne finnes også i harpeversjon (!) på bonusdisken), Black Bart og Doc Holliday.

Vakre «Our Loved Ones» er nok en minnelåt fra Poulsen om sin far, og dette gjelder delvis også «Dead But Rising», som er basert på en episode Poulsen jr. opplevde med en ørn involvert. Bonussporet «Ecotone» er en lekker liten sak.

Ingen Volbeatplate komplett uten en coverlåt, og denne gang er det Young the Giant som har fått æren av å få sin «My Body» i Volbeatversjon. Albumets førstesingel, «Cape of Our Hero» bar bud om nok en ny «soft» utgivelse fra bandet, og det er ikke akkurat mye metal i denne skiva. På den annen side er det – etter undertegnedes mening – en styrke for musikalske utøvere å vise evne og vilje til fornyelse og småeksperimentering med sjangermiksing. Vel å merke så lenge man ikke glemmer sine røtter fullstendig. Og det har ikke Volbeat hverken gjort eller kommer til å gjøre.

Forvent mer dansk dynamitt i fremtiden.

TEKST: Jan-Stian Venøy

FOTO: Volbeat 

Comments are closed.

Facebook IconTwitter Icon