The Bookshelf

LITTERÆR GOTIKK – EN INNFØRING (del 8)

Dette er åttende del ut i Jan-Stian Venøys artikkelserie om litterær gotikk. Hans historiske utgreiinger vil bli et fast innslag i Meihell Magazine utover vinteren.

Maestroen entrer scenen  –  fjerde akt

Fattig og desperat knyttet Poe seg til hæren på en femårsavtale i slutten av mai 1827, under falsk navn (Perry) og med en oppgitt alder fire år eldre enn han faktisk var. To måneder senere gav han ut sin første bok (uten forfatternavn, han kalte seg bare «a Bostonian») – en førti siders samling av dikt skrevet i hans tidlige tenår og tungt influert av Byron, utgitt under tittelen «Tamerlane and Other Poems».

8tamerlane

Samlingen inneholdt blant annet «Visits of the Dead» («Thy soul shall find itself alone…»), senere omtitulert til mer kjente «Spirits of the Dead». Den ble utgitt i bare femti eksemplarer, og er den dag i dag reknet som en av de sjeldneste førsteutgaver i amerikansk litteratur. Poe gjorde det bra i hæren, oppnådde den høyeste av underoffisergradene, og ble også venn med sin kompanikommandør, Joshua Howard (Også oberst William Drayton pleiet Poe vennskap med, også etter militærkarrièren. Poe dediserte sin første novellesamling til ham).

Han ble beskrevet som dyktig, flittig og tillitsverdig, og utmerket seg ved å, i motsetning til sine kamerater,holde seg borte fra drikking. Imidlertid ønsket Poe etter to år å gå ut av hæren og søke seg inn på militærakademiet West Point. Han røpet sin sanne identitet og bakgrunn til Howard, og Howard lovet å arbeide for at Poe skulle bli utskrevet,dog på to vilkår. Poe måtte finne og kjøpe en som kunne erstatte ham (noe han etter hvert greide, dog med visse problemer), og få forholdet til fosterfaren på rett kjøl igjen. Både Howard og Poe skrev til Allan, forøvrig det første livstegnet fra Poe på to år, men uten annen respons at sistnevnte gav uttrykk for at fostersønnen godt kunne bli der han var.

To ting skjedde imidlertid. Allans kone, Frances, som Poe var meget glad i og som i praksis hadde vært bindeleddet mellom de to bitre herrer, døde – unge Edgar rakk hverken å ta farvel eller delta i begravelsen, og John Allan selv virket å ha funnet fornuft i en forsoning.

Hans kone hadde sterkt ønsket å se sin fostersønn da hun lå for døden, og kanskje var det dette som myknet Allan, i tillegg til at han observerte Poes sterke, oppriktige og hjerteskjærende sorg etter fru Allans bortgang (et av hans dikt fra like etter fostermorens død, «Alone», ble aldri utgitt før Poe selv var i graven, men det er verdt å ta med noen linjer fra det, da det uttrykker hans egne erindringer og ensomhetsfølelse fra barndommen, og med kun en ofte syk Frances Allan å støtte seg til: «From childhood’s hour I have not been, As others were,—I have not seen, As others saw,—I could not bring, My passions from a common spring. From the same source I have not taken, My sorrow; I could not awaken My heart to joy at the same tone; And all I loved, I loved alone»).

8alone

I alle fall sendte fosterfaren Poe noen klær, en hatt og en kniv, uttalte at han tilgav ham for fortidens grums, og lovet å hjelpe ham med både å forlate hæren og å ta steget inn på West Point. 15. april 1829 forlot Poe hæren etter avskjed i nåde, med gode attester fra blant andre Howard. Han slo seg ned hos sin biologiske fars familie (deriblant dennes søster, Maria Clemm) i Baltimore istedenfor å flytte tilbake til Allans hus.

Poe ble satt på venteliste hva gjaldt inntak til West Point, han gikk (!) faktisk 48 kilometer fra Baltimore til Washington for å personlig møte øverste ansvarlige og forhøre seg om inntaket. Mens Poe ventet, benyttet han tiden til å knytte kontakter innen avisbransjen og til å nok en gang skape splid mellom seg og den etter hvert utålmodige fosterfaren.

Allan beskyldte Poe for å være lat, Poe svarte med å be om penger til å blant annet realisere sin andre utgivelse. Allan sendte små beløp ved to anledninger det året, men gjorde det klart at Poe ikke var velkommen hos ham mer.

Utgivelsen av Poes andre diktsamling, «Al Aaraaf», kom mot slutten av samme år, med noen av diktene helt eller delvis publisert i ulike aviser i månedene før. Mange av disse, inklusive titteldiktet, var skrevet under Poes periode i hæren (det ambisiøse og uferdige titteldiktet – en av hans lengste dikt – var en blanding av historisk fakta, ren fantasi og religiøs mytologi. Forleggeren hans kalte det «vås, men utsøkt vås»). Samlingen, som gav ham en viss oppmerksomhet, ble utgitt under navnet Edgar A. Poe, og han brukte fra da av aldri noe annet enn bare forbokstaven av mellomnavnet når han gav ut sine verker eller signerte papirer.

Poe besøkte Allan i Richmond på forsommeren 1830. Allan hadde akseptert dette fordi hans fostersønn i forkant formelt var blitt innvilget som kadett på West Point, og kanskje også på grunn av den smule oppmerksomhet «Al Aaraaf» tross alt hadde gitt. 21. mai 1830 forlot Poe Richmond. Allan fulgte ham til dampbåten, noe som kan tyde på at forholdet deres var bedre enn på lang tid (det spekuleres i om Allan i skjul også hadde en plan om å bli kvitt Poe ved å hjelpe ham inn på militærakademiet).

Comments are closed.

Facebook IconTwitter Icon