Konserter

KONSERTANMELDELSE: Seigmen @ USF Verftet, Bergen

seigmen
Kalenderen viste 17.april 2015 da gla’melankolse Seigmen entret scenen for en etterlengtet konsert i vestlandsbyen. Øyeblikket mange hadde ventet lenge på var over oss, og selv om bandet begynte med radiohiten ”Hva vi elsker” fra nyeplaten ”Enola”, førtes vi automatisk tilbake til 90-tallet.

Det var en av de dagene. Undertegnede hadde stresset vilt for å nå konserten, og var i generelt dårlig humør. Eventet var utsolgt, og det var umulig å trenge gjennom publikumsmuren til vennene mine på første rad. Som et himmelsendt mirakel åpenbarte det seg likevel en prima plass på branndørplatået bakerst i salen. Jeg kunne dermed lene meg mot veggen med en overpriset øl og en formidabel utsikt til scenen.

Brått var alt gruff kurert, og jeg lot meg lulle inn i Seigmens hypnotiske verden av mollstemt stemning med trøkk. Selv låten ”Tenn alle lys” fra nyeplaten gjorde meg plutselig salig i blikket. Dette var en låt jeg hadde blitt varmt anbefalt i forkant, men som jeg fant forholdsvis cheesy da jeg hørte den på albumet.

Alt i alt hadde ”Enola” gitt meg inntrykk av at Seigmen 2015 var seg selv like, bare i en ”lettere” versjon. Bortsett fra ”Hva vi elsker”, selvsagt. Den var herdet som en godt bevart 90-tallsseigmann.

Men tilbake til Verftet: ”Tenn alle lys” var ikke alene. Låter som hadde engasjert meg sånn måtelig i studiodrakt, funket merkelig nok som faen live.

Publikum tok godt imot de nye låtene, men det var til klassikerne allsangen runget. Bautaer som ”Slaver av Solen”, ”Metropolis”, ”Döderlein” og ”Hjernen er alene” var selvskrevne høydepunkter. Det var tross alt disse så mange hadde lengtet etter.

SELVTILLIT OG LYSFONTENER

Vokalist, Alex Møklebust, hadde mye av æren for atmosfæren i salen. Det samme kunne sies om lysteknikeren.

For å begynne med Alex, så var han en Frontfigur med stor F, som trollbandt publikum med sin tvetydige karisma. Selvsikre poseringer og overdrevne geberder kan lett virke påtatt, men Alex fikset biffen. Han var kompis mellom låtene og rockegud mens han sang.

Til tross for at Seigmen lød tilnærmet perfekte live, så er det ikke til å komme utenom at det spektakulære lysshowet hevet opplevelsen betraktelig. Da lyset på et tidspunkt ble dempet, så Seigmen plutselig ut som et ”vanlig band”, og det er tvilsomt om de ville gjort like sterkt inntrykk med et par sveipende, enkle spotter.

Seigmen var som en musikalsk smågodtpose. Du hadde den myke fudgen som smeltet på tunga og de knallharde tyrkiske pepp’rene som eksploderte i et uventet smakssjokk. Lysteknikeren matchet alt dette med seige tidevanns(lys)bølger som skylte over scenen og lynende Blitzkrieg-glimt med roterende soler på speed. Vakkert! Akkurat som musikken!

TERNINGKAST:

6

ANMELDER: V. Meidell

FOTOGRAF: Ann Kristin Haugan

seigmen2

Comments are closed.

Facebook IconTwitter Icon