The Bookshelf

LITTERÆR GOTIKK – EN INNFØRING (del 12)

Dette er tolvte del ut i Jan-Stian Venøys artikkelserie om litterær gotikk. Hans historiske utgreiinger vil bli et fast innslag i Meihell Magazine utover sommeren.

Maestroen entrer scenen  –  åttende akt

 

12poes-conchologistDen engelske professor Thomas Wyatt gav i 1838 ut en lærebok om skjell, kalt «Manual of Conchology». Utsalgsprisen på denne var imidlertid høy, og Wyatt selv ønsket en mer komprimert skoleutgave til en lavere pris. Dette gikk ikke forlaget med på, for de ønsket ikke en utgave som så kort tid etter utgivelsen skulle konkurrere med den første. Wyatt stod derimot på sitt, og valgte sin bekjente Edgar Allan Poe til å «popularisere» boken – for han visste at Poe desperat trengte penger. Han tillot også Poe å bruke sitt navn på bokens forside.

Poe gjorde vesentlige endringer i forhold til den originale, og sin vane tro perfeksjonerte han det hele – både ved å klassifisere og systematisere mer oversiktlig, redigere selve teksten, oversette og legge til (fra en fransk zoologibok) og skrive nytt forord. Poes versjon ble utgitt i 1839, under tittelen «The Conchologist’s First Book, or A System of Testaceous Malacology». Den ble utsolgt på to måneder, og ble allment brukt som skolebok.

Poe ble utbetalt 50 dollar for arbeidet, men fikk ikke royalties. Boken førte med seg kontroverser, da Poe senere ble anklaget for plagiat (på tross av tillatelsen fra Wyatt og at han selv aldri erklærte seg formelt som forfatter av boken), og Poes forhold til forlaget opphørte senere grunnet dette. William Evans Burton var en skuespiller og teaterinstruktør fra London som etter å ha flyttet til Philadelphia etter en utroskapsskandale stiftet et månedsmagasin ved navn Gentleman’s Magazine – oppkalt etter hans første teaterstykke på amerikansk jord.

I 1839 gikk Burton med planer om sitt eget teater, og trengte derfor assistanse i forhold til magasinet. Poe – som vanlig i pengenød – henvendte seg og tilbød sine tjenester, et tilbud som Burton i et brev datert 11. mai aksepterte, dog etter en liten disputt om blant annet lønn. Poe ble ansatt som assisterende redaktør i juni.

Tonen mellom Burton og Poe var aldri direkte hjertelig (blant annet mente engelskmannen at Poe var for hard i kritikken mot sine forfatterkolleger), men likevel preget av respekt, og Burton gav sin høyre hånd mer ansvar når han selv var opptatt med sine teaterprosjekter. Poe opplevde nå en av sitt livs travleste perioder (dog fant han tid til å holde seg i fysisk form ved gjentatte besøk i et lokalt treningsstudio).

Hans mest eksentriske trekk var å starte den såkalte «Longfellow-krigen» (han beskyldte den populære dikter Henry Longfellow for plagiat av Lord Alfred Tennyson, og selv om den tiltalte selv, eller Tennyson, aldri svarte offentlig, holdt Poe saken pågående – sannsynligvis på ren trass – i noen år, uten noen egentlig konklusjon annet enn at Poe i visse kretser ble omtalt som «sjalu» og en smule smålig). Under sin tid i Gentleman’s Magazine skrev Poe hele 89 anmeldelser samt en mengde andre artikler, og hadde også en relativt omfattende brevkorrespondanse.

 Angående hans egne rent litterære publikasjoner i denne perioden er det verdt å nevne en undervurdert og ikke så godt kjent side av Poe, nemlig hans humoristiske og satiriske historier – eksempelvis «The Devil in the Belfry», «The Man That Was Used Up», «Why the Little Frenchman Wears His Hand in a Sling», «The Business Man» og «Silence» (sistnevnte med handling fra Libya(!), og med elegante og dype linjer som «It was night, and the rain fell; and falling, it was rain, but, having fallen, it was blood»). Han skrev også essayet «The Philosophy of Furniture», hvor han delte sine tanker om interiørdesign (!) og romdekor.

12blood

4. desember ble hans første novellesamling, «Tales of the Grotesque and Arabesque», utgitt i to bind med tilsammen 25 noveller. Den inneholdt, i tillegg til tidligere omtalte «William Wilson», blant annet en av Poes mest berømte historier, «The Fall of the House of Usher». Denne gotiske novellens tema var bygget over Poes livslange frykt for å bli begravet levende. I samlingen finner man også den fornøyelige «The Duc de L’Omelette», om en nesevis fransk hertug som kommer til Helvete og holder leven med Satan fordi denne ber ham strippe, og som senere vinner tilbake sitt jordeliv etter et slag kort.

Poe begynte også på en ny roman, med den ambisiøse tittelen «The Journal of Julius Rodman, being an Account of the First Passage across the Rocky Mountains of North America ever achieved by Civilized Man» , og publiserte del for del av den i magasinet etter hvert som han skrev. Den ble imidlertid aldri ferdigstilt, av ulike årsaker. Våren og forsommeren 1840 var en dramatisk tid mellom Burton og Poe, som ble stadig bitrere uvenner.

Burton, som ville satse hundre prosent på teateret, ønsket å selge Gentleman’s Magazine, snøt leserne for12po3 premiepenger i utlyste konkurranser og var i tillegg begynt å spre fabrikerte rykter om Poe (som skyldte ham penger) bak hans rygg, blant annet angående drikking. Poe selv hadde lenge hatt planer om å opprette sitt eget litteraturmagasin, og offentliggjorde et prospekt om prosjektet. Opprinnelig hadde han tenkt å kalle magasinet The Penn (etter delstaten Pennsylvania), men endret senere navnet til The Stylus.

Magasinplanene ble imidlertid aldri realisert i Poes levetid, mye på grunn av finansieringsproblemer (nasjonen var midt i en bankkrise) og delvis av personlige årsaker. Grunnet striden med Burton forlot Poe magasinet i juni 1840. Burton solgte senere på året magasinet til advokaten George R. Graham – som slo sammen det nykjøpte Gentleman’s Magazine og sitt Atkinson’s Casket, til et kultur- og livsstilsmagasin under navnet Graham’s Magazine.

Poe likte ikke det nye magasinets profil (på tross av at de i desember hadde trykket hans novelle «The Man of the Crowd»), men var bekjent av Graham privat – og 20. februar 1841, etter 8 måneder uten jobb og dessuten en lengre sykdomsperiode, lot han seg overtale til å bli en av medarbeiderne i Graham’s Magazine, med formell arbeidsstart fra april samme år.

Comments are closed.

Facebook IconTwitter Icon