Konserter

Beyond the Gates 2015: Konsertanmeldelse av Angel Witch

angel w2Angel Witch kommer på scenen uten noen form for glitter og stas, og etter noen kjedelige minutter med å se scenearbeidere legge gaffatape rundt kabler, entrer de scenen og begynner sporenstreks å spille. Det er et eller annet herlig upretensiøst og «meat and potatoes» med Angel Witch sin bullshitfrie rett på sak-holdning til livefremførelsen, og låtene er kun av og til avbrutt av frontfigur Kevin Heybournes uforståelige babbel mellom en og annen låt her og der (han snakker veldig kjapt med en grusom britisk aksent). At de aldri hadde en suksessfull karriere er nok mye av årsaken til denne bena-på-jorden-holdningen; de forble i britisk sliter-arbeiderklasse, sammen med de andre småobskure bandene fra samme tid – den type band som Lars Ulrich og Dave Mustaine spiller på nachspiel. Bandet er kun iført jeans og t-skjorter; til og med patronbelter er for fancy for Angel Witch. Låtrepertoaret holdes for det meste klokt nok til debutalbumet, som er et av de beste heavyalbumene fra 1980, og meget forut for sin tid. Alle som ikke eier denne platen, har misforstått livet. Allsangfaktoren er som forventet høy når siste låt, udødelige Angel Witch, spilles. Den har verdens beste refreng, rett etter hver eneste sang fra de fem første Manowar-albumene, selvsagt. Tommel opp for slike autentiske slitere, som ene og alene gjør dette for musikkens skyld!

– Fattern, gjesteanmelder.

 

a wangel w

Comments are closed.

Facebook IconTwitter Icon