The Bookshelf

LITTERÆR GOTIKK – EN INNFØRING (del 15)

Dette er femtende del ut i Jan-Stian Venøys artikkelserie om litterær gotikk. Hans historiske utgreiinger vil bli et fast innslag i Meihell Magazine utover våren.
10marilynpoe
Maestroen entrer scenen  –  ellevte akt

Poe var en allsidig mann hva gjelder litterære tema. I 1844 publiserte han en naturskildring gjennom essayet «Morning on the Wissahiccon», også kjent som «The Elk», hvor han beskrev et lokalt dalføre i detalj (inklusive en majestetisk elg på en klippe), og deretter på det sterkeste kritiserte turister for ikke å se skjønnheten i naturen.

Poe var selv glad i naturen (tross sitt travle byliv), og opplevde villskapen og den majestetiske skjønnheten som både sjelebalsam og et åndelig fristed – en kilde til rekreasjon, også sammen med sin kone og svigermor. Han satt ofte der i timevis og mediterte. Hele handlingen i essayet var selvopplevd, han hadde sett elgen med egne øyne, og de bygninger han nevnte, står på stedet den dag i dag.

I løpet av året fikk han også publisert humornovellene «Raising the Wind, or Diddling Considered as One of the Exact Sciences», «The Spectacles» (en virkelig fornøyelig og absurd liten perle med et lite stikk i siden til såkalt kjærlighet ved første blikk, og med en hovedkarakter med samme navn som en viss fransk general), «The Angel of the Odd: An Extravaganza», «Thou Art the Man» og «The Literary Life of Thingum Bob, Esq.».

På sommeren kom den klaustrofobiske skrekknovellen «The Premature Burial» (med den norske tittelen «Forhastet bisettelse»), som også har blitt filmatisert en rekke ganger. I desember ble «The Purloined Letter» publisert, den tredje og siste detektivhistorien med C. Auguste Dupin i hovedrollen. Andre verker fra dette året som er nevneverdige er «A Tale of the Ragged Mountains» (en fortelling om hypnose og vitenskap), science ficton-novellen «Mesmeric Revelation», detektivhistorien «The Oblong Box» og årets eneste nye dikt, «Dream-Land». Bare et fåtall av disse ble offentliggjort i én og samme avis eller magasin, Poe valgte å spre dem til mange forskjellige.

15levendebegravd

Poe så seg etter hvert ferdig med Philadelphia, og søkte nye utfordringer. Han så muligheter i New York, og 7. april tok han med seg sin kone og flyttet tilbake dit – han klarte forøvrig nok en gang å spjære buksen sin, i følge et notat fra hans egen hånd. Han ba sin tante (og svigermor) om å bli igjen i Philadelphia en tid, og selge unna ting de ikke trengte eller hadde plass til i sin nye by.

Hun tok tydeligvis oppgaven alvorlig, for hun solgte en bok som ikke var hans (han hadde lånt den og glemt å gi den tilbake), og eieren, Duane, endte opp med å måtte spore den opp og kjøpe den tilbake! Det vites ikke om dette var grunnlaget for et utsagn Poe kom med samme høst: «If you wish to forget anything on the spot, make a note that this thing is to be remembered».

Det første Poe gjorde under sitt andre opphold i New York, var å vise sin sans for practical jokes ved å publisere (i The New York Sun, 13. april) en tabloid bløffeartikkel (i ettertid kjent som «The Balloon-Hoax») som skulle komme til å lure hundretusener av mennesker – avisen ble revet vekk, avisguttene ble nesten overfalt på åpen gate, og folkemengder flokket seg rundt avisbygget.

Artikkelen skapte stor oppstandelse og sensasjon. Det hele gikk ut på at en mann ved navn Monck Mason hadde flydd over Atlanteren i en luftballong på bare tre dager, og ble detaljert presentert i fullt alvor som en uomtvistelig sannhet. Poe selv avslørte spøken i samme avis, men lot det gå to dager (selv uttalte han at han fant det hele «nesten overdrevent underholdende»).

15_1844_Sun_newspaper_story

Artikkelen var senere en av inspirasjonskildene til Jules Verne da han skrev sin «Jorden rundt på 80 dager» – Verne var generelt stor tilhenger av Poe, og benyttet seg ofte av hans verker i sine egne skriverier. The New York Sun tjente av naturlige årsaker en liten formue på stuntet, men Poe selv ble ikke tilgodesett med så mye som en cent for sitt lille rakkerstykke, og la etter dette avisen for hat resten av sitt liv.

Sine første måneder i New York brukte Poe til å gå turer i landskapene rundt byen (ofte sammen med sine husverters sønn, Poe likte å sosialisere med barn), klage på ulike ting han så i bybildet og skrive for ulike aviser som frilanser. Han jobbet også hardt med et prosjekt kalt «Critical History of American Literature», men dette så aldri offentlighetens lys. Han fikk i tillegg skrevet en kort, uavhengig biografi om seg av James Lowell, en biografi som på mange måter nesten var ensidig positiv, men også – til en viss grad – kritisk. Lowell skulle etter Poes død komme til å støtte Maria Clemm økonomisk.

Poe ble ansatt i dagsavisen Evening Mirror i oktober, da behovet for en fast stilling igjen ble prekært i forhold til livsopphold for familien. Der ble han raskt kjent som en hardtarbeidende, punktlig, dedikert, tålmodig og høflig, men litt trist gentleman. I disse månedene bodde ikke Poe og kvinnene inne i selve byen, men hospiterte på en liten gård øst for bykjernen, hos en familie ved navn Brennan – en familie som kom til å stå Poe nær.

Comments are closed.

Facebook IconTwitter Icon