Konserter

Konsertanmeldelser: Beyond The Gates 2014

hands fb

 

Tradisjonen tro settes det et hardt, svart og brutalt punktum for sommeren i Bergen. Meihell Magazine er på plass, og gir deg et innblikk i noen av konsertene.

 

Sinmara

Selv om Sinamara er oppkalt etter en jotne i nordisk mytologi, ligger de langt unna vikingmetallen både i sound og utseende. Med andre ord… de ser ut som sønnene til Ramones, men de lyder som sønnene til Satan. Det er imidlertid mye djevelyngel på scenen i kveld, og bandets egenart demonstreres derfor mer gjennom det visuelle enn det musikalske. De gjør en helt kurant konsert, og det er ingenting å utsette på låtene, men i en festivalsetting som Beyond the Gates, med mange band og mye øl, kan musikken drukne litt blant alle distraksjonene. Skinnjakker, hoodies og liksminke er derimot en kombinasjon man ikke ser for ofte, og i en sjanger overdynget med munkekapper gjør dette Sinmara til et band man husker. Og det man husker sjekker man ut i ettertid.

Terningkast: 4

Anmelder: VM

Sinmara fb name

 

Irkallian Oracle

Svenske Irkallian Oracle beskriver seg selv som et “Mediumship of ultra-void vibrations through the art of Death/Black Metal”. Det er derfor ingen overraskelse at bandet tropper kappekledde opp på scenen, og medbringer en symbolprydet gong-gong. Image, show og særpreg står høyt på lista, men vent litt… Har vi ikke sett disse kappene før? Er ikke dette siste mote på ekstremmetallfronten? Originalt er det i alle fall ikke.

Irkallian Oracle er blottet for karisma, og leverer et tidvis flatt og monotont liveshow. Til tross for dette lyder de bedre på scenen enn på plate, og det er jo fett nok. Bandet har en del spennende temposkifter og skaper litt atmosfære her og der, og havner derfor cirka midt på treet.

Terningkast: 3

Anmelder: SSW

Irkallian Oracle fb

 

Nifelheim

Bandet åpner med ”Infernal flames of destruction”, og setter publikum på plass. De låter tight, og lead-gitaren renner over av melkesyre.

Publikum serveres velkjent materiale fra bandets fire eminente album. Dette låter kuler og krutt, og ”Storms of Satans Fire” sitter som et skudd. Omsider kommer ”Storm of the Reaper”, som til stadighet har blitt etterspurt mellom tidligere låter.

Man kan lage masse vitser om hårmengden til bandet og hvorvidt nagledraktene kunne byttes mot Felleskjøpetdresser, men Nifelheim leverer.

Terningkast: 6

Anmelder: SSW

nifelheim

Dødsengel

Et søvnig Garage er ikke forberedt på denne typen atmosfærisk svartmetall, og Dødsengel får en treg start foran et kjipt publikum. Bandet surfer på sine drivende riff og vokalisten kan sine ting. Særlig clear-vokalen er rå.

Stemningen lever likevel aldri helt opp til forventningene, og ut fra dette syns jeg, rent subjektivt, at Dødsengel er best på plate. Og apropos plate: Konserten er absolutt på sitt feteste når låtene fra Mirium Occultum spilles.

Terningkast: 4

Anmelder: SSW

Dødsengel fb

The Ruins Of Beverast

Vi har sett flere band med kapper og effekter, men den første som klarer å se skummel ut i kveld er vokalisten i TROB – og det uten annen staffasje enn en trynet sitt og en vanlig svart longsleeve. Ingen smil. Ingen sjarm. Ingen kommunikasjon. Bare hardt, stygt, brutalt og dystert. På gamlemåten! Respekt!

TROB er et synkronisert band. Alle gjør det samme samtidig. Vent, skrik, spill, bang – right on cue! Musikken er kanskje i tyngste laget til å oppnå optimal lyd i Garage-kjelleren, men bandet spiller jævlig bra, selv om de seige doomriffene blir litt ensformige i lengden.

Likevel… dette er fett! Nuff said!

Terningkast: 5

Anmelder: VM

The ruins of fb

Alle illustrasjoner: VM

Comments are closed.

Facebook IconTwitter Icon